11.juni var det 100 år siden kvinnene fikk allmenn stemmerett i Norge. I den anledning har NIA i samarbeid med Vest-Telemark Museum laget en mini- utstilling om kvinner i Telemark og deres innsats for allmenn stemmerett og kvinners innflytelse i samfunnet. Den allmenne stemmeretten kom ikke av seg selv, den var resultat av aktivt politisk arbeid og organisering. I vår miniutstilling viser vi noen av de mest aktive kvinner og menn i Telemark i forhold til flere rettigheter for kvinner.  Fellesundervisning for gutter og jenter i Seljord ble innført, ved hjelp av bror til kvinnesaksforkjemperen Ragna Nielsen, Viggo Ullmann og hans kone Wilhelmine.

Ingebjørg Jore(1863-1957) fra seljord var trolig den første kvinna med en offisiell posisjon i nynorsk pressehistorie. Hun skrev litterære tekster, dikt og fortellinger for å fremme kvinners rettigheter og det nynorske språk. Utstillinga forteller og om innsamling av underskrifter i Tinn og Vinje i forhold til folkeavstemminga 13.august 1905 om unionsoppløsninga med Sverige.

Selv om Rjukan bar preg av et stort flertall mannsarbeidsplasser, ble den første kvinnelige fagforeninga stifta i 1911: Vask & Rengjøringskvindernes Fagforening. Anette Elnæs grunnla foreningen, hun var blant de tre første familiene som etablerte seg i anleggsbyen Rjukan. 1 mai 1911 stiftet kvinnene Saaheim Socialdemokratiske Kvindeforening, med Mathilde Nielsen som formann. Sakene som stor i fokus fra dag 1 i foreningen var allmenn stemmerett, 8 timers arbeidsdag, og kvinners rett til å delta i offentlig styre og stell. De var og engasjerte i avholdssaken. Kvinneforeningen stilte med egen fane i 1. mai toget 1912 «Kvinder! Vaagn op og kræv din ret«.

Utstillinga står i maskinhallen på Vemork.